Jevnaker

Back Bo på Jevnaker Bibliotek Bibliotekets historie

Bibliotekets historie

  • PDF

alt

Bibliotekets historie.
Jevnaker folkeboksamling ble startet opp 1. september 1913.
Initiativtaker var en mann ved navn E. Grotle. I ”Hadeland : bygdenes historie” står det: ”Opptaket kom frå millomskulestyrar E. Grotle”.

Lokaler
1913-1919: ”Kubåsen”. Lokalene i lærerboligen ved Randsfjord skole.

1919-195- (senere enn 1953): ”Kommunegården”, Berger hotell, som kommunen hadde overtatt. (”Bergers minde”). Her lå biblioteket da Olga Wilhelmsen overtok som bibliotekar i 1953. Olga kan huske at hun der måtte stå for ved og fyring selv, samt vaske.

195-: Kjelleren i distriktslegeboligen. Det viste seg å være svært rått og forferdelige forhold for bøkene i dette lokalet ; de mugnet! Olga Wilhelmsen fortalte at det hendte hun måtte tørke væte av golvet med klut, og bære ut i bøtter.

Biblioteket flyttet så tilbake til Randsfjord skole, i selve skolelokalene. Her holdt biblioteket til inntil skolen (”Gamleskolen”) ble revet.

1966-1979: 2. etasje i Gropengården

1979-1986: Fra Samfunnshuset var nytt holdt biblioteket til i underetasjen i Samfunnshuset. Dessverre var lokalet for lite, og biblioteket måtte nok en gang flytte – denne gangen til Enggt 13, hvor biblioteket var til desember 2009.

2009-: Fra Enggata 13 flyttet biblioteket i desember 2009 inn i Postens gamle lokaler i Storgata 24, hvor biblioteket holder til i dag. Disse ble pusset opp og ombygd for biblioteket. Lokalet ble lyst og fint, med gode adgangsmuligheter for både barnevogner, rullestoler og rullatorer.

Bibliotekledere:
1913-1914: E. Grotle. Vi har ikke lykkes i å finne ut noe mer om denne mannen, som i ”Hadeland : bygdenes historie” er titulert ”millomskulestyrar”. Han må være utenbygds fra; Grotle er et familienavn som kommer fra Bremanger. Grotle flyttet fra bygda i 1914, og stillingen som bibliotekar ble ledig.
1914-1915: H. Flornes. Fungerte først mens stillingen ble lyst ut, så ble han ansatt. Men så er han ikke bibliotekar lenger, uten at det nevnes spesielt i protokollen.
1915-1953: Øllegaard Joranger. Fungerte først i stillingen mens den ble lyst ut, så ble hun fast ansatt.
1. juli 1953 – 1. april 1984 : Olga Wilhelmsen. Olga var først medlem i bibliotekstyret fra 1950. Et av styrets medlemmer flyttet fra bygda, og styrets leder Ole Nordby spurte Wilhelmsen om hun kunne tenke seg å være med, og det kunne hun. Da Joranger flyttet fra bygda og sa opp sin stilling i 1953, var Olga en av to søkere til stillingen og ble ansatt.
I skoleåret 1923-24 var Kristine Løchsen vikar for Joranger, da hun var på kurs.
1. april 1984 – mai 1996: Astrid Haug
3. juni 1996 – september 2009: Randi Landmark
1. august 2009-: Tina Halkinrud

Etableringen av biblioteket
Da biblioteket startet opp i 1913, ble samlingen finansiert delvis av tilskudd fra kommunen og staten, delvis av gaver fra velgjørere. Kommunen ga 200,- i tilskudd.
Styret hadde søkt om tilskudd fra flere private aktører, og fikk inn følgende:

 altGave fra Hadelands glasverk        kr  50,00
 Gave fra godseier Borch             kr  20,00
 Gave fra Jevnaker arbeiderparti    kr  10,00
 Gave fra Randsfjord fagforening   kr  10,00
 Gave fra Kistefos fagforening       kr  10,00
 Gave fra Randsfjord handelslag     kr  10,00
I tillegg var det lagt ut liste i ”Sløiviken”, der folk kunne skrive seg på og gi en skjerv. Der fikk de inn 7,00 kroner.
Til sist var det et statsbidrag på 258,50.

Innkjøp av bøker ble bestemt av styret, det samme med kassering. Kasserte bøker ble brent. I protokollen ble det i de første årene ført nøyaktige lister over alle innkjøp og kassasjoner.

Strenge regler
Barn fikk ikke låne bøker. Aldersgrense for å være låntaker var 15 år. Man kunne låne en skjønnlitterær og en faglitterær bok om gangen. Man fikk ikke låne skjønnlitterær bok uten å låne en faglitterær samtidig. Dette sier noe om det synet man hadde på skjønnlitteratur den gangen ; mange så på det å lese romaner for bortkastet tid og latskap, mens det å lese faglitteratur var oppbyggende og nyttig.
Skjønnlitteraturen kunne beholdes i 14 dager, faglitteraturen i tre uker. Faglitterære bøker kunne lånes om igjen i tre nye uker, hvis en kom og hadde med boka. (Man var nøye og førte streng kontroll med lånerne!)
Bøker som ble beholdt for lenge førte til overdagspenger; 1,- øre per dag over tiden.

Fra 1916 ble det krevd 50 øre i årlig avgift for at man skulle få låne bøker ved Jevnaker folkebibliotek.
I 1936 kom den første bibliotekloven, som sa at utlån skulle være gratis. I protokollen oppgis det at styret ville søke om dispensasjon fra denne forordningen, slik at de fremdeles kunne kreve årskontingent. Det står ikke noe senere om hvordan det gikk med søknaden, men i ”Hadeland : bygdenes historie” som kom i 1953, står det at biblioteket fremdeles tar betalt.

Alle de strenge reglene kunne forstås ut fra flere forhold. Boksamlingen var liten, og det var forståelig at man ikke kunne låne ubegrenset antall bøker. Da ville biblioteket fort bli tomt. Kanskje hadde man erfaring med at folk ikke var så flinke til å holde orden hjemme, slik at lånte gjenstander hadde det med å bli borte?
Kanskje hadde det også noe med saken å gjøre at biblioteket i starten ble forvaltet av lærere? Lærerne var gjennom sin yrkesgjerning vant med å være strenge og holde stramme tøyler.

”Filialer”
Jevnaker folkebibliotek har fra starten av hatt bokkasser stasjonert ute i bygda. De aller første var fra ”Statens vandreboksamling” og var plassert i Sogn og Greftegreff. Senere ble det kjøpt inn to egne kasser, og i 1942 ble det kjøpt inn ytterligere to kasser, slik at det var kasser i Sogn, Greftegreff, Bratval og Sandvika. Av det man kan lese i protokollen, har det vært faste filialer i Sogn og Greftegreff, med egne bibliotekarer, mens Brattval er nevnt senere, og Sandvika aller sist i 1939.
Det er ikke nevnt hvem som var bibliotekarer på disse filialene, bortsett fra at i 1917 var Marius Gaardsrud ny bibliotekar i Greftegreff, og lærer Hans Moe hadde sin husholderske Rangdi Bjærtnes som vikar ved filialen i Sogn. Sannsynligvis var bokkassene plassert på skolene på disse stedene?

Nyere historie
I 1953 mente bibliotekinspektøren i Oppland at Jevnaker sannsynligvis hadde det best ordnede biblioteket i hele Oppland. (Artikkel i Hadeland 4. juni 1953)
I 1951 hadde biblioteket gjennomgått en nyordning og hadde fått kortkatalog.
Kommunen ga den gangen 66 øre pr innbygger til biblioteket, noe som var det største beløpet på Hadeland på den tiden.

altI 1971 ble åpningstidene utvidet. Biblioteket hadde da åpent 10.00-14.00 tirsdager og fredager, og mandager, onsdager og torsdager var det åpent fra 17.00-20.00.
Dette ble endret igjen i 1972 – da ble det stengt onsdager, og mandager og torsdager var det åpent 16.00-20.00.
I 1972 ble det konstatert at lokalene var for små og bibliotekstyret henvendte seg til kommunestyret. Biblioteket fikk da lov til å leie tre rom til i Gropengården.
I 1974 ble det søkt om å få et lokale på 300 kvadratmeter i det nye Samfunnshuset, og da bygget sto ferdig i 1979, flyttet biblioteket inn dit. 300 kvadratmeter fikk biblioteket imidlertid ikke; lokalene var kun 136 kvadratmeter med et magasin i tillegg.
Biblioteklokalene i samfunnshuset var blitt godkjent ut fra den forutsetning at et byggetrinn 2 snart ville startes og lokalene dermed utvides. De videre byggeplanene ble det imidlertid ikke noe av, og folkebiblioteket måtte se seg om etter andre lokaler for å få nok plass til samlingen. I 1986 flyttet biblioteket inn i lokaler i 2. etasje i Enggt 13, ”den gamle rutebilstasjonen”, og her holder biblioteket til i dag.

Av protokoller og møtereferater går det fram at det var Bibliotekets styre som avgjorde hvilke bøker som skulle kjøpes inn til biblioteket. Bibliotekaren gjennomførte bestillingene.
I dag er det helt og holdent de ansatte ved biblioteket som disponerer avsatte midler til mediekjøp og som bestemmer hva som skal kjøpes inn.
Mens Olga Wilhelmsen ledet biblioteket ble etter hvert mange av de strenge reglene opphevet. Man kunne få låne skjønnlitterære bøker uten å låne fagbøker, barn kunne få låne, og det var ikke noen begrensning på hvor mange bøker man kunne låne om gangen.

Arbeidet med å automatisere bibliotekets katalog og utlån ble startet i 1989. Det første året lyktes man i å få registrert 5 % av bibliotekets mediesamling. I 1990 var 30 % registrert, i 1991 var man oppe i 75 %.
I 1992 kunne man begynne med automatisert utlån. Samme år begynte biblioteket med utlån av videofilmer – et tilbud som ble svært godt mottatt av bibliotekets kunder. Også åpningstidene ble utvidet dette året.
I løpet av årene som folkebiblioteket fikk automatisert katalog og utlån, greide man også å få skolenes samlinger registrert på tilsvarende måte. På dette feltet – samarbeid med skolene – har Jevnaker kommune vært en foregangskommune. Skolenes bibliotek (Jevnaker barne- og ungdomsskole, Toso skole og Bergerbakken skole (ny skole i 1995)) har sine samlinger registrert i samme katalog som folkebiblioteket, og benytter samme utlånssystem. Det er fornuftig å føre god kontroll med mediesamlingen sin – det handler om å ta vare på det man eier og få mest mulig ut av investerte midler.
I 2004 fikk Jevnaker folkebibliotek egen hjemmeside på internett. Det er nå mulig for lånerne å gå inn i ”MappaMi” og få oversikt over hva de har på lån hjemme og eventuelt forlenge lånetiden selv. De kan søke i bibliotekets katalog (oversikt over alle bøker og andre medier som biblioteket har i samlingen), reservere og holde av titler de finner, eller legge dem i ”huskeliste” til senere. De kan også legge inn interesseprofil (interesseområder) og få e-post fra biblioteket når det kommer nye bøker og annet til biblioteket, som er innenfor deres interesseområde. Det er også mulig å gå inn på noe som heter ”Kikkhullet”, der man kan få oversikt over sist utlånte eller innleverte titler, og nyeste anskaffelser ved biblioteket.
For lånere som har tilgang til internett og dermed denne tjenesten, virker biblioteket mye mer åpent og tilgjengelig, og tjenesten gir bedre innsyn i hva bibliotekets samling inneholder.


Sammenfatning
Siden 1913 har Jevnaker folkebibliotek endret seg mye. Fra å være en liten boksamling med svært begrenset åpningstid, er det i dag en stor mediesamling med (etter rammebetingelsene) god åpningstid og tilgjengelighet.
I Olga Wilhelmsens ”regjeringstid” ble det slutt med det strenge regimet som betydde at man bare fikk låne to og to bøker, det ble tillatt å låne også for barn, og det var ikke lenger et krav om at man måtte låne fagbok for å få lov til å ta med seg en roman.

I dag vil vi gjerne at folk låner og leser mest mulig ; barn i ”sluke-alderen” låner gjerne en bærepose med bøker om gangen, og kan være her kanskje så ofte som en gang i uken. Vi har en idealistisk holdning til at økt lesning gir økt trivsel, bedre helse og psyke, selvinnsikt, stimulerer tankene og fantasien, gir lesetrening og dermed bedre språk.
Høy bruk av biblioteket legitimerer også at biblioteket får ressurser til å fortsette driften i framtida ; politikerne kan se at biblioteket er en populær tjeneste, og utgjør nytte og hygge for veldig mange innbyggere i kommunen.
I tillegg må vi argumentere med demokratiske rettigheter – lik rett til informasjon er en viktig demokratisk rettighet. Ikke alle har PC og internett hjemme, og da kan det være vanskelig å få tilgang til all informasjon som legges ut, både fra offentlige og private aktører. På biblioteket har vi oppslagsverk og andre nyttige bøker du kan slå opp i, og du kan låne tre PC-er med internett-tilkobling. Du kan også få veiledning og hjelp til å finne fram den informasjonen du søker.


Artikkelforfatter: Randi Landmark
Redigert av: Tina Halkinrud

Sist oppdatert fredag 09. desember 2011 09:46