Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år.
Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen i Buskerud fylke, via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss og Hen, til Randsfjord stasjon i sørenden av Randsfjorden, i Jevnaker kommune. Byggingen av banen ble vedtatt 11. juni 1863 og ble åpnet til endestasjonen 12. oktober 1868, og var med det den femte jernbanestrekningen i landet.
Selv om Randsfjordbanen bare hadde én stasjon i Oppland fylke var det en svært viktig banestrekning. Noe av poenget med å bygge jernbane helt fram til Randsfjorden var å knytte jernbanetransporten sammen med dampskipstrafikken på fjorden. Slik sett kan man si at denne transportåren fortsatte enda mange mil nordover.
Da Roa- Hønefosslinjen stod klar i 1909 tok Jevnaker stasjon over mye av trafikken fra Randsfjordbanen på grunn av at Jevnaker stasjon var lettere tilgjengelig for glassverkene i området, samt sagbrukene. Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord Stasjon ble lagt ned i 1933, gjenopptatt i 1944 for så å bli endelig nedlagt i 26.mai 1968, 100 år etter den ble åpnet. I 1984 ble skinnegangen mellom Bergermoen og Randsfjord Stasjon fjernet til fordel for en 2 km lang gang og sykkelvei til Jevnaker sentrum.
Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.
En liten kuriositet rundt dette var at man vurderte om man istedenfor jernbane skulle anlegge sluser fra Randsfjorden, gjennom Tyrifjorden og ned til Drammen. Dette ble dessverre nedstemt mot å bygge jernbane.
Randsfjordbanen var anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.
Fra Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammensbanen og til Vestfoldbyene, Porsgrunn og Skien med Vestfoldbanen. Fra Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, 
Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.
Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen-Hokksund-Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund-Hønefoss som har regulær trafikk med togene Oslo-Bergen som går Randsfjordbanen selv om Roa–Hønefosslinjen er kortere.
Randsfjord stasjon
Randsfjord stasjon var endestasjon på Randsfjordbanen og lå på vestbredden av Randsfjordens sørende, på andre siden av Randselva for dagens Jevnaker sentrum. Området rundt stasjonen kalles derfor også Randsfjord.
I 1909 ble det bygget en helt ny trasé for Bergensbanen fra Hønefoss til Roa, på østsiden av Randselva, med ny stasjon på Jevnaker, ca. 1 km fra den gamle endestasjonen. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken, fordi den hadde en bedre beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten.
Persontrafikken til Randsfjord stasjon ble derfor nedlagt fra 26. mai 1968, etter 100 års drift. Linjen mellom Bergermoen og Randsfjord ble uten trafikk i fra 1. januar 1981 og i løpet av 1984 ble skinnegangen på denne strekningen fjernet og gjort om til gang- og sykkelvei. Den 7. januar 2001 ble så all lokaltrafikk på banen nedlagt, etter 133 års drift. «P.g.a. svikt i persontrafikken» hevdet NSB.
Randsfjord stasjon var et viktig knutepunkt for handel og transport, og trafikken mellom Hadelandsbygdene og Randsfjord stasjon var stor. Om vinteren ble varene kjørt på isen over fjorden, og vår, sommer og høst gikk varetransporten med båt. Store mengde tømmer, brennevin og smågris ble fraktet over fjorden, for så å bli lastet om og kjørt med tog til Drammen. En annen stor eksportartikkel som ble fraktet på Randsfjordbanen var is, innsjøis og elveis. For å minske svinnet ble isen dekket av sagflis for å holde på kulden under den lange transporten. I begynnelsen av 1900-tallet forlot opptil 8 godstog Randsfjord stasjon hver dag, og ved en anledning hadde toget hele 105 godsvogner.
Den opprinnelige stasjonsbygningen var i sveitserstil og tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. I tillegg til stasjonsbygningen fantes det både lokstall, vanntårn og godshus ved stasjonen. Den opprinnelige stasjonsbygningen brant 11. mars 1887.
De som arbeidet ved Randsfjord stasjon var en stasjonsmester, en telegrafist og to stasjonsbetjenter med arbeidstid fra ti på seks om morgenen til kvart på elleve om kvelden. De ansatte hadde en del fritid mellom togene som de kunne bruke til å gjøre det de selv ville. Likevel var det et hektisk arbeide, særlig vinterstid, med å måke snø og hugge is. Og ved begynnelsen av 1900-tallet var ikke lønna på mer enn 1-2 kroner dagen.
Fra stasjonen gikk det vei til Jevnaker sentrum, og her fantes det både landhandel, apotek og andre butikker.
Kilder
Noe av teksten over er hentet fra Arkivnett Opplands nettsted «Samferdsel i Oppland» Arkivnett.no
Randsfjord stasjon 1905. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Randsfjord stasjon ved åpningen i 1868. Foto: Carl Abraham Pihl
1870 tallet Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
2.825 på vei inn på Kistefoss-sporet 6. nov. 1971 Fotograf: Ulf Berntsen
14. juni 1969 Fotograf: Ulf Berntsen
vanntårn 1972 Fotograf: Svein Sando
21. sep. 1980 Fotograf: H. Lindholm
Bilde 25. mai 1968 Fotograf: Ulf Berntsen
Bilder
På Bergers grunn ble det bygget opp en voll slik at banen skulle komme rett inn på stasjonen. I dag er dette området gang og sykkelvei. Bildet er tatt ved dagens Sullandbru og mot Randsfjord Stasjon. Til høyre ser man den gamle Kyterud bro med Berger Sag i forgrunnen.
Bildet er fra 1868. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Bilde til høyre er tatt ifra Kjeratten/ Nøklebytangen. Til venstre ser man en seilbåt og i bakgrunnen kan man skimte Kyterud Bro. Tømmert ble hentet opp fra Randsfjorden og lastet opp på vogner for å bli fraktet videre med Randsfjordbanen. Bildet er fra ca. 1868. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Jevnaker var et yrende liv med tømmer som en viktig kilde til arbeid for mange. Det ble fløtet tømmer på Randsfjorden og i Randselva. Det var tremassefabrikker som produserte tremasse til bla. aviser. Noe ble skipet helt til England. Vi hadde Kistefos Tremassefabrikk og Randsfjord tremassefabrikk. Det var også sagbruk, tegleverk og glassverk i bygda. Til høyre på bilde ser man godt Berger Sag. Man ser også sidesporet som gikk ned til Pakkhus og Krana i bergertjernet. Bildet er fra ca. 1868. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
En viktig bit i Randsfjorbanens historie var også persontrafikken. På bildet ser man knutepunktet Randsfjord Stasjon med Randsfjord brygge i forgrunnen. Her byttet man fra tog til damskip og ferden fortsatte opp etter Randsfjorden. En viktig ferdselsåre før veier ble anlagt. Bildet er fra 1868, tatt av Carl Abraham Pihl. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Her ser man Randsfjord Stasjon mellom 1880-1895. Fotografen får akkurat med seg pensen til Bergersporet som gikk ned i Bergertjern. Til venstre ser man Kyteruddalen og bakom der ser står to bygninger som var boliger til de som jobbet på jernbanen.
Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Den orginale stasjonsbygningen som brant i mars 1887 hadde en etg. og var bygget i sveitserstil. Bildet viser bygget i 1885. I toghallen står et damplokomotiv type IV. Dette var bygget til smalsporet som Randsfjorbanen den gang var. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Etter brannen ble det bygget en ny stasjonsbygning, denne gang i to etg. Bildet er fra 1890 tallet. På perrongen ser man ansatte på Randsfjorbanen.
Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Tidene forandret seg. Damplokene ble borte og diesellok tok over. Dampskipene ble borte og brygga revet. På bilde ser man bakbygningen på den gamlestasjonen har tatt over som stasjonsbygning. Dette er i dag Røde Kors huset. Området fikk vei og det ble kalt Tråkka på folkemunne. Det kom etterhvert opp bom på overgangen her. På 1970 tallet kom det også opp en mur mellom veien og jernbanen. Denne ble kalt Klagemuren. Bildet er fra 1950 - 1970 tallet et sted. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
Bildet er av et diesellok type 87. nr. 87.67. i bakgrunnen skimtes det nedlagte vanntårnet som ble brukt av damplokomotivene, men som nå var avlegs. Bildet er fra 1960 tallet. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
En viktig periode hvor damp var drivkraften var over, tilbake sto teknologiske vidundre ubruklige.
Her er et bilde av lokomotivet "Harald" type IV nr. 4. Bildet er fra 180 -1890. Foto er hentet fra Norsk Jernbanemuseums samling
