Jevnaker

Back Opplev Jevnaker Kulturminner Bygdeborg på Berger

Bygdeborg på Berger

  • PDF


altVakkert og strategisk beliggenhet på berget over dagens Jevnaker sentrum, ligger stedet, der bygdeborgen som skulle verne innbyggerne i bygda, en gang lå.

Berger gård ligger i dag på toppen av berget som i sin tid huset en bygdeborg. Borgens plassering er strategisk i forhold til ferdselsårene som den gang fantes. Med vidt utsyn over Randsfjorden og full oversikt over Randselva, var vannveien dekket. Gamle far viser at veien fra syd gikk over Haugsbygd, hvor den kom fra Sætrang og gikk ned til Moe gård. Det var ganske sikkert veifar over Bergerbakken og ut på Bergermoen til Mariagaard og Vågård og videre ut på Ringerike. Bakenfor ligger Veståsen som en lite farbar vei fra Ådal.
Med bygdeborg på Berger hadde mann full kontroll.

Historien sier
Det antas at bygdeborger ble anlagt i folkevandringstiden rundt år 200 - 400e.Kr. Da var det urolige tider i Europa og det var store vandringer og forflyttninger av folk. Det forekom hyppige plyndringer og invasjoner av fremmede folkeslag inn i Romerriket. Folkeslag som germanere, keltere, gotere, frankere, vandaler og slavere er kjente folkeslag som satte et stort press på Romerriket, som til slutt gikk i oppløsning.
Det finnes en mulighet for at bygdeborger ble oppført før dette også. Romerriket hadde store utfordringer for å skaffe nok ressurser til å holde sin hær og sitt rike oppe. Da måtte de ut og skaffe både jern, slaver og annet som det var behov for. Bygdeborgene kan være et vern mot bl.a. slavehandlere som kom inn i landet vårt.
alt
Man ser av hyppigheten og antallet bygdeborger at Østlandet og Agderfylkene har hatt det størst trykket utenfra. Av 400 kjente bygdeborger i Norge finnes 300 av dem i disse områdene.
Det kan også vitne om at Agderfylkene og Østlandet forut for denne tiden hadde en innvandring av folkeslag som var flinke til å organisere seg. Her kan vi nevne Hadene, "krigerfolket" som bosatte seg her på Hadeland, men som etter all sannsynlighet stammer fra Haeudene, (Aeduer, Haedui) = de fryktløse, som var et folk vi finner igjen i Gallia rundt år null. (les mer her).

Forsvarsallianse?
Bygdeborgen som lå på Berger kan også ha vært en del av en større forsvarsallianse. Rundt om i distriktet finnes spor etter bygdeborger på andre strategiske plasserte plasser. I Slottsberget og Ormkula i Heradsbygda, Fjellbråtakollen i Somdalen i Ådal, nord for Nes i Ådal, Tjuvenborgen i Strømsoddbygda, Hestehagaberget på Stein gård i Hole, Bjoneroa, Kvernberget i S.Land og Sølvsberget i Gran. Dette kan gi en indikasjon på at Ringerike og Hadeland var godt forsvart og et viktig maktsentrum i førhistorisk tid, med allianser mellom flere småkonger. (Les mer her)

Hvor ble den av
Bygdeborgen som lå på Berger finner man lite igjen av i dag. Det sies at av de bygdeborgene som er undersøkt, har ingen vært i bruk etter 600e.Kr.
Steinene som eventuelt har vært brukt i borgen er nok gjenbrukt i grunnmurer i det som i dag er bygg på eiendommen. Eventuelle trepalisader er nok blitt borte i løpet av tiden som har gått. Gården har vært i bruk siden den tid og området har nok forandret seg i følge av dette.
Men en større undersøkelse av Berger hadde muligens gitt noen arkeologiske funn som kunne gitt noen spennende svar.

altDokumentasjon
Bygdeborgen er lite dokumentert, men nevnt av E. S. Engelstad som sier i 1930: at like på grensen mot Hadeland, ved sydenden av Randsfjord, på gården Berger, i Jevnaker, ligger en bygdeborg.(1)

Jens M. Alm nevner bygdeborgen i 1975 slik: rett bakom vinkelen på låven har man funnet spor etter bygdeborgen, som ble anlagt i folkevandringstiden. (2)


Var det slik borgen lå?
I mangel på dokumentasjon og funn har vi tatt oss en tur på Berger for å se om vi kunne ane historiens sus og gjennom å sette oss inn i tanken på å forsvare berget, kunne finne en muligens plassering av borgmurer og palisader.

Går man rundturen på gården kan man ane konturer av hvor borgen i sin tid lå. Tenker man øst-vest i syd ville borgen gått fra nåværende garasje, på innersiden av restene etter låven og ut på berget på vestsiden av låven. I denne muren i syd, hvor dagens vei kommer inn, kan det ha vært et inngangsparti til borgen.

altMot vest kan borgen ha fulgt bergknabben bort til det nåværende stabbur. Her er det også en fin mulighet til å ha inngangspartiet, inn i bygdeborgen, før den gikk videre mot nord.


I nord finnes en steinmur, men om den er fra borgen er vanskelig å si. Følger man den sannsynlige muren rundt, finner man større steiner flere steder, som kan indikere på at det har stått noe her.

Mot øst har man bratte berg som er en god hindring, men flere steder kan det se ut som en mur burde stått. Her finnes også en renne ned fra berget som har steinmurer i øvre del. Dette kan være opplagt for å lage hage på gården, men det kan også være rester etter bygdeborgen.
(se foto med tegning for oversikt over en tenkt bygdeborg)

alt alt

Bygdeborgen på Berger er et kulturminne i Jevnaker som har få dokumenterte spor etter seg. Et meget spennende kulturminne som nesten har blitt borte i tidens slør. Kanskje kunne arkeologiske utgravinger gitt oss flere svar, kanskje kunne man med større forskning satt borgen inn i et større historisk perspektiv. Kanskje var Hadeland et viktig område i førhistorisk tid, slik visse tegn i gamle skrifter gir oss en pekepinn om. Arkeologiske funn og gamle sagn gir også indikasjoner på dette. Hadeland mistet i alle fall sin posisjon etter borgerkrigen i Norge, da folket her støttet den tapende part og makten forsvant fra våre bygder med Håkon Håkonsson.

En morsom etterlevning av bygdeborgen på Berger finner vi i navnet Randsborg, som er området rett ovenfor den gamle Randsfjord stasjon. Her ser man rett opp på berget der borgen lå. Rand er et gammelt navn på Randsfjorden. Da sier navnet seg selv: Randsborg - Randsfjordens borg.



Foto
Rune Andersen - Berger i månelys
Norkart - flyfoto (påtegnet en tenkt plassering av borgen av red.)
B.B. - detaljbilder
1. Hjørnet av den gamle låven på Berger.
2. Mulig inngang mellom stabbur og svartbygningen.
3. Steinmur i nord, bakom hovedhuset.
4. Steinmur ved renne i øst

Kilder
1. E. S. Engelstad    Fortidsminner på Ringerike                 Kirstens Boktrykkeri              1930
2. Jens M. Alm         Hadeland Almenning gjennom tidene                                               1975
+Diverse info fra nett, og historiebøker

Sist oppdatert tirsdag 29. januar 2013 11:56