Jevnaker

Back Hjem

Er gresset så mye grønnere på den andre siden?

  • PDF

altDette er et spørsmål som mange funderer på. Jeg tok oppdraget for å finne ut mer.

Det var en fin dag i slutten av mai. Sola hadde stått opp tidlig for å gi innbyggerne i Jevnaker trua på at vannet i den blanke og stille Randsfjorden var eneste utvei for avkjøling. Småfuglene hadde sitt årlige Skvaldertreff utenfor vinduet mitt, akkompagnert av skjærene som i vill våryrglede ertet katta som jeg hadde vært oppe og sluppet ut. Det var som dere skjønner en av de gode dagene man lengter etter når snøføyka står vannrett og gradestokken ikke vil flytte seg fra tosifferminusen.

Dagen i dag var planlagt lenge. Jeg hadde gått og grublet fælt på utrykket gresset er alltid grønnere på den andre siden. Det var et utrykk som kunne brukes til mangt, men det hadde en eim av negativitet over seg, som jeg ikke likte helt. Det ga et inntrykk av at man aldri ble helt fornøyd med det man hadde. Og var det egentlig riktig at gresset var grønnere på den andre siden.

Jeg tok med meg frokosten ut på terrassen, satte meg godt til rette med utsyn over hagen min og naboens. Sola svinset frem og tilbake på himmelen og sendte sine varme stråler ned til oss her nede som trengte dem etter en lang vinter. Solbriller på, solbriller av. Shades on, shades off.
Vanskelig å si, men var ikke gresset grønnere borte hos naboen? Jeg ble sittende å vurdere mens jeg koste meg i varmen med frokosten. Etter at skjæra var blitt lei av å erte katta, jeg var ferdig med frokosten og småfuglene absolutt ikke var ferdig med Skvalderrocken sin, kom naboen tuslende ut og satte seg i bilen og reiste på jobb. Naboen som hadde vært enkemann i noen år var alltid tidlig ute, alltid på samme klokkeslett. Kysten var klar.
Det var kanskje å ta i, da vi på Jevnaker ikke har noe særlig til kyststripe, men det er slikt man sier i spenningsromaner. Og litt spenning hjelper til for å lage en god historie.

Spenningen steg (ser du), oppdraget ventet. Inne var den lille ryggsekken pakket klar dagen i forveien. Jeg sprintet (for meg er det å gå litt fort) inn, nappet med meg ryggsekken og la i vei ut døra, bortover plenen og stilte meg opp ved gjerdet til naboen.
Du la merke til at jeg ikke tok på meg sko i farta?
Oppdraget gikk ut på å sjekke om gresset var grønnere på den andre siden og det får man ikke gjort bare med en sans, synet. Her måtte alle sanser tas i bruk.

Jeg kikket meg rundt. Det skulle tatt seg ut om det kom noen forbi akkurat idet jeg jumpet (for meg klatret) over gjerdet og forsvant inn i hagen til naboen. Det var fri bane (det kan vi si på Jevnaker, for her er det gratis å bruke både fotballbaner og skøytebaner. Du kan til og med ta en tur å kikke på modelljernbaner, gratis det også). Over på den andre siden la jeg meg ned på gresset og tok frem forstørrelsesglass og notatboka mi. Jeg hadde så klart gjort en grundig forundersøkelse dagen før på min egen gressplen. Behørig ført opp notater og laget et diagram på fargekonsistensen på mitt eget gress. Fargekart fra den lokale malingsleverandør var ypperlig til å finne frem til den riktige grønnfargen på gresset. Jeg krøp på alle fire rundt om på naboens grønne plen. Tok prøver, sammenlignet dem med fargekartet, tok notater og laget en nytt diagram.

Etter en times undersøkelser kikket jeg forundret på alle notatene og diagrammet som kom frem. Pussig nok var diagrammene så og si identiske. Det var noen små avvik, men i forskningsøyemed var det ikke avvik som kunne tas i betraktning.
Merkelige greier tenkte jeg, alle sier jo at gresset er grønnere på den andre siden.
Jeg ble sittende å fundere over min oppdagelse. Sola knitret lettere irritert bakom naboens furutrær, der den prøvde alt den kunne for å nå ned til meg. Jeg fortsatte å sitte og kikke litt apatisk rundt meg. Men hva var det? Var det ikke litt grønnere der borte? Var det ikke litt finere der? Lå det ikke en slags glans over området der borte som liksom trakk deg til seg? Jo, jeg kjente at varmen (ikke fra sola denne gangen) fra hjertet mitt spredte seg utover i kroppen. Jammen var det grønnere der borte, jammen meg var det triveligere og varmere og mer riktig der borte. Jeg pakket sakene mine, tuslet bort til gjerdet og hoppet over til den grønne fine hagen min.

Poet1


Gresset er grønt der hvor man er, hvis man bare husker å vanne det.
Masja Charlotte Dessau

Sist oppdatert torsdag 11. juli 2013 20:31