Jevnaker

Back Opplev Jevnaker Historie Da krigen kom til bygda vår i april 1940.

Da krigen kom til bygda vår i april 1940.

  • PDF

alt”Krigen kom over oss som en bombe den 9.april 1940.”

Dette skriver Aslaug Myrvang Nøkleby som bodde på Halvorsrud i østre Jevnaker i krigsårene, i en dagbok fra 1942. Det hadde vært spenninger og man så med gru hva som skjedde rundt om i Europa. Norge hadde flagget sin nøytralitet og folk hadde nok en tro på at krigen ikke skulle komme til våre nabolag. Men som historien viser var Norge et viktig strategisk land å ha kontroll over.

Seint på kvelden den 8. april begynte de første meldinger om fiendtlige fartøy ved kystfortene.
Kl. 4.21 den 9.april, åpnet Oscarborg festning i Drøbak ild mot skip i Drøbaksundet. Blücher, en tysk krysser ble senket. Dette sinket den tyske invasjonen noe, men seinere på dagen kunne tyske tropper marsjere i Oslos gater. Den 11.april startet marsjen mot Ringerike. Ringerike hadde en viktig garnison på Hvalsmoen og var et viktig veikryss videre inn i Norge. Bombefly ble sendt for å bombe Hvalsmoen.

Dette er et forsøk på å gi et lite innblikk i hvordan disse aprildagene i 1940 opplevdes og hva som skjedde her på Jevnaker.



Tirsdag 9.april 1940

Om morgenen kl. 05.10 ble, sjefen for Vestoppland infanteriregiment nr. 6 oberst Carl Mork, oppringt og fikk en meddelelse om at det i løpet av natten var rettet et angrep mot vårt land. Mork skulle gjøre alt klart til mobilisering, men vente med å la ordren gå ut til nærmere ordre fra divisjonen. Kl. 06.20 kommer ordren om mobilisering skulle gå ut. Mobiliseringsdag ble satt til torsdag 11.april, noe som skulle vise seg å skape mye frustrasjon og komplikasjoner, for folk kom alt denne tirsdagen og var klare til strid.
Det ble satt opp sikringsledd og gjort klar til veisperringer rundt om. Det gikk ut planer om sprenginger av veier og jernbaner for å hindre en kommende tysk fremrykking.

Tidlig om morgenen før det ennå var lyst, kom det noen fly langs med Randsfjorden, forteller Edith Syversen som den gang var 10 år, i en skolestil. Hun bodde på et småbruk ca. 5 kilometer oppover vestsiden av Randsfjorden.
Vi syntes det var rart å se så mange fly på en gang, og trodde det var øvelse. Men så kom noen og sa at det var krig. Jeg ble veldig redd da jeg forsto hva ordet krig betydde. Alle var så stille og rare, det lå liksom en skygge over ansiktene deres.
Se der, ropte en gutt og pekte på et fly. Det er et tre-motors bombefly.
Da klokka var elleve, begynte bilene å komme. Biler med byfolk som hadde evakuert. De var rastløse og urolige og måtte rømme fra alt de eide. Pappa og mannen som kjørte gjemte bilen under granbar så den ikke skulle synes for flyene. Noen av de evakuerte skulle bo hos oss inntil videre.

Gamlehjemmet blir en eller annen gang disse dagene evakuert. De gamle flyttes til Sandvikskolen på vessiden av Randsfjorden. Det var ikke bilvei det siste stykke så de ble fraktet med hest og slede.


alt

Onsdag 10.april 1940
Det blir bestemt at Brandbu skal være det nye oppsetningsted for regimentet IR6. Depoene på Helgelandsmoen blir flyttet til Brandbu. 20 lastebiler ble stilt til disposisjon. Veiene er sølete og man er redd for at man skal kjøre seg fast. Ut over kvelden faller temperaturen slik at veiene blir farbare den natten. Det ble derfor mye trafikk igjennom Jevnaker med biler fulle av utstyr.





Fra en hytte på Øyangen i Nordmarka får vi noen ord som beskriver dagene derfra.


Torsdag 11.april 1940
”Så mange bombefly over oss. Hørte seinere på dagen at de hadde bombet Hvalsmoen. Så flere skispor rundt hytta. Vi var redde.”

Det ble besluttet å samle mest mulig proviant som ble lagret i to magasiner, Sokna og Jevnaker.

21 jevnakeringer møter opp på Randsfjord Skytterlags bane på Frydenlund. Blant dem var 15 år gamle Martin Pettersen som var en skarpskytter.
"Det hele var uorganisert og det forelå ingen mobiliseringsordre. Jeg hadde med meg mitt Krag Jørgensen gevær. På Kveldsrud fikk vi uniformer og vi var klare til å rykke ut mot fienden, under ledelse av tannlege Anders Elnæs. Han hadde vært leder for den frivillige militæropplæringen i Jevnaker. Vårt første oppdrag var å se hva som rørte seg av tyskere ved Hønefoss/Eggemoen. Deretter tok vi inn på noen hytter ved Randsfjorden for å passe på om noen tyske fallskjermsoldater landet på isen."

Mary Bekkevold som har gått på Lotte-kurs fikk beskjed om å møte på Jevnaker Hotell. Hotellet og Metodsitkirken, som lå rett ved, var gjort om til sykestue for sårede soldater. Men da tyskerne nærmet seg, ble de sårede isteden anbrakt hos tannlege Elnæs på Nesbakken. "Alt var kaos og gikk så fort. Røde Kors personell var samlet på Glimt (Nesbakken), og saniteten ble beordret inn i biler for å komme seg videre nordover."



Fredag 12.april 1940
Gråvær og sludd. 2.grader. Måkte snø av taket. Hørte skudd fra bygda flere ganger.

Tyskerne blir stanset av sperringer ved Vikersund og på Sollihøgda.
Mønstrings- og vurderingsnemndens arbeid for mottagelse av utskrevne hester blir lagt til Moesmoen i Jevnaker. I alt 78 hester med kjøretøy ankom. Hestene ble brakt under tak på Rønnerud gård.
En bombekastertropp i I/I.R.6 ble beordret til Mo gård i Jevnaker. Troppen hadde bevæpning med Colt pistol for befal, Kragkarabiner for menige, to bombekastere, to lastebiler og en personbil.
Det blir viktig å få satt gode sperringer på Hadeland, Roa og Stryken, slik at man ikke blir overasket av fienden den veien. Det var viktig å ha retrettmulighet igjennom Jevnaker til Brandbu og videre nordover.

alt

Lørdag 13.april
Tåke og minus 1 grad. Hører fortsatt skudd fra bygda. Vondt og ikke vite noe. Er redd for slektninger i Hønefoss og på Jevnaker.

Da tyskerne ankom Oslo var det mange som ønsket å ta opp kampen. Flere la ut på ski igjennom Nordmarka og opp til Jevnaker og Lunner. Dette resulterte i at det var mye folk ute på ski rundt om i skogene. Finn Jespersen var en av de som tok turen. Han forteller i dagboks form, at han med flere kom opp på et samlingspunkt på Vestenden på Mylla. Herfra tok de turen videre til Olimb på Jevnaker. Her ble de møtt av en norsk forpost som kunne fortelle om mange som hadde tatt turen som dem (Gunnar Sønsterby og 12-15 mann var også her). Dette var lørdag den 13. Disse folkene ble sendt til Brandbu for å få krigsutrustning. Kompaniet som her ble etablert ble kalt IR6.
Fem man ble tatt ut til patrulje som ble sendt ned til Jevnaker igjen. På veien passerte de stadig grupper med soldater som var godt kamuflerte. Patruljen kjørte til Kveldsrud gård hvor staben med major Abilgaard som øverstkommanderende hadde sin base. Da de steg ut av bilene hørte de knatring fra maskingevær langt i syd. Nordmarka ble etter hvert ”sperret” for sydgående trafikk, dette for å demme opp for forræderi eller at folk forvillet seg mot tyske tropper. Kompaniet som Jespersen var en del av fikk navnet ”Sørkedalskompaniet”. Kompaniet med mange gode skiløpere besto til slutt av 100 mann.

Oberst Mork opprettet komandoplass på Sogn gård og hadde forlagt sitt sambandskompani i nærheten.
Sjefen for den såkalte Ringeriksgruppen, Major Abildgaard opprettet sin komandoplass på Kveldsrud gård.

Ingeniørtroppen er i godt i gang med å etablere forhugninger i Moesmoen. Oberst Mork mente stillingen i Moesmoen skulle være hovedstillingen. Ordren som gikk ut før kl.18.00, gikk ut på at denne stillingen skulle ligge syd for Jevnaker. 1. og 2. pionerkompani arbeidet med hovedstillingen i Moesmoen i samarbeid med sivile skogsarbeidere fra Jevnaker. Kaptein Palmstrøm ledet arbeidet.
Ordren var klar: det skulle legges en sperrelinje over Moesmoen. Linjens høyre fløy støttes til Randselva hvor Kistefoss bru forberedes til sprenging. Gangbrua over dammen ved Randsfjord tresliperi tas opp og jernbanelinjen Hønefoss-Jevnaker brytes. Sperringens venstre fløy støttes til bekken 500m. sørøst for Mo gård. Hovedveien over Moesmoen forhugges i en dybde av ca. 200m.
Mosmoen var tett av mastetrær som ble hugget og ga en god sperring. Det åpne terrenget på venstre fløy ble sperret med piggtrådhinder. Riksveien ble holdt åpen, men kunne lukkes raskt.
Det blir sendt flere mitraljøser til sperringen og kaptein Sletten får etter hvert kommandoen her.
Stillingen var ennå ikke ferdigstilt og major Abilgaard måtte ha oppfattet at man skulle sikre i front av denne til den var ferdig bygget. Han valgte å møte fienden lenger fremme.

På Halvorsrud (Olimb) hadde kompani 1/I.R.6 kvarter. De hvilte her til 24.00 og ble sendt frem til Vangsbrua (ved Jevnaker kirke) og sto der i beredskap ut på neste dag.


Søndag 14. april 1940
Ingenting å høre på radio. Flere folk på skauen. Ved syvtiden kom et stort tysk fly lavt over Øyangen og ble borte .Det så ut som det datt ned. Ved åttetiden banket det på døren. Var redd det var tyskere. Det var en familie som hadde gått på ski fra Jevnaker. De fortalte at Hønefoss var tatt og tyskerne var på vei mot Jevnaker.
alt
Kompani II/I.R.6 ligger mobilisert i området Eggemoen-Jevnaker-Mo.
Staben ligger på Bjellum (ved Roen)
Kp.2 er ved Mo med en tropp ved brua over Randselv.
Kp.5 er ved Jevnaker stasjon.
Kp.6 er like bak sperringene i Moesmoen.
Kp.9 er ved Glassheim.
Kp.13 er innkvarter på Rønnerud.

Odd Sparby forteller fra oppveksten på Jevnaker
”Vi bodde ved hovedveien og da tyskerne rykket frem søkte vi tilflukt i kjelleren på sagmesterboligen på Haugerstranda. Vi hørte kanondrønn fra Haugsbygd, men følte oss nogenlunde trygge.”

Krigen nærmet seg med raske skritt og de evakuerte måtte rømme videre. Krigen var ikke lenger unna enn at vi hørte skudd og drønn i det fjerne. Om kvelden måtte mammas gamle sjal brukes som blending for vinduene.Om natten sprengte de råk over fjorden, så søvn ble det lite av. Krigen herjet videre og snart ble det rolig igjen. Forteller Edit Syversen videre i sin stil.
Råket som ble sprengt i isen var fra Gulla går og over til odden mellom Nordby og Norbytangen.


Samtidig mobiliserte norske enheter nord for Hønefoss. Ved Klekken hadde I/I.R.6 blokkert veien og lagt seg i forsvarstillinger. Dette var den første frontlinjen etter Hønefoss.
Den andre frontlinjen II/I.R.6 var satt opp lenger nord, Mosmoen ved Jevnaker.

Søndag den 14. ble hele ”Sørkedalskompaniet”, fra Brandbu beordret sydover til Nordmarka. De tok seg til Rønnerud gård og innlosjerte seg i hus og låve. Her fikk de mat og masse melk fra bryggerhuset. Det var en stille og klar aften og mange ble sittendes utenfor bygningene å lytte mot syd. Derfra kunne de høre drønn fra artilleri og mitraljøser og maskingevær i lange serier. Kampen virket hissig.

Utdrag fra kaptein Lehres rapport.
Kaptein Lehre fikk ordre om å overta et fullt oppsatt kompani på Brandbu.
Den 14.april kl. 11.55 mottas følgende ordre: Kompani Lehre organiseres med 3 geværtropper og 1 mitraljøsetropp. Kompaniet avmarsjerer senest 15.00 og melder seg for kaptein Sletten ved Mo gård ved Jevnaker stasjon snarest.
Kompaniet innkvarteres Folkets hus på Nesbakken kl. 17.45.
Ny ordre 15.april kl. 00.12 følger: Bataljonen skal stille i skogen syd for Mo øst for veien front syd, kl 07.00. Mest mulig skjult, ikke samlet fremmarsj. Ny ordre sender dem til Klekken med stilling over Berg-Eriksrud.



Mandag 15.april 1940
Flere kommer opp fra Hønefoss. De hadde sett tyske soldater ved Sætrang der det var mye skyting. Flere hus hadde dem sett stå i brann. De hadde blitt fortalt at krigen var et faktum, og ryktene sier at konge og regjering hadde flyktet landet. Fortsatt ingenting på radio. Flyet som var observert lavt over Øyangen hadde styrtet ved Rughaug. Vi er nå 11 stykker på hytta og det begynner å bli smått med mat.

altMandag 15. fikk ”Sørkedalskompaniet” ordre om å forsvare Nordmarka. Tyskerne presset på opp gjennom Nittedal og Harestua i øst og over Sollihøgda og Haugsbygd i vest. Nordmarka lå midt i mellom og trengte et forsvar. En tropp satte opp base på Vangseter, mens resten tok seg inn til Vestenden. Det ble fremsendt lag til Storfåtan, Katnosa og Jæringen (Gjerdingen).
Med store strekninger fra Harestua til Sollihøgda hadde ”Sørkedalskompaniet” en ufattelig stor oppgave foran seg. Skulle det skje at det hele brøt løs, da var et av samlingspunktene på Olimb.

Batljon II med kaptein Sletten samles kl. 07.00 syd for Mo går og besto av følgende kompanier: kp.2, kp.5, kp.6 og kp.9. Etter oppstillingen ble kp.2 sendt over på vestsiden av Randsfjorden. Sammen med kp.11/I.R.6 hadde de føling med tyske patruljer vest for Randselva.

Kl. 11.30. Major Abilgaard gir ordre om å sprenge brua ved Kistefoss og Viul for å sikre forpostbatalsjonens høyre flanke.


15. april angrep de to tyske bataljonene I og II/ IR236 den norske forsvarslinjen ved Klekken. De første norske linjene lå øst for Setranggårdene, og det utviklet seg til kraftig ildveksling. Tyskerne forsøkte et flankeangrep nord for de norske stillingene, men det ble avvist. Kampene bølget fram og tilbake det meste av dagen. Kampene pågikk hele dagen og kl. 18.00 bestemte commandør oberst Adlhoch at de tyske styrkene skulle trekke seg tilbake.
I Haugsbygd var situasjonen alvorlig. Støttet av tunge bombekastere, angrep tyskerne med en bataljon i fronten og deler av en annen bataljon i venstre flanke. Tre norske telefonvakter ble skutt og seks sivile ble drept. Men foreløpig holdt den norske stillingen. Tyskerne trakk seg tilbake, men visste de hadde et trumfess på hånden om noen timer. Tyske tanks hadde allerede passert Hønefoss mer kurs mot Klekken.
Den tyske Oberst Adloch melder til sine:
Alle forsøk på å bryte igjennom eller omgå fiendens brede og dype stilling med godt innebygde mitraljøse reder har hittil vært forgjeves. Adloch ber om understøttelse av kanoner, Stukas og om mulig stridsvogner.
Forsvarslinjen ved Klekken var egentlig en midlertidig front, som skulle holde tyskerne unna slik at man kunne bygge den virkelige forsvarsfronten ved Moesmoen. På grunn av at stillingen hadde holdt seg så bra som den hadde gjort ble det bestemt at de skulle holde denne en dag lengre.
Ved Klekken fikk de norske styrkene I/IR6 avløsning av II/IR6 om kvelden den 15. april. Under stadig beskytning og i lyset fra brennende gårder innrettet de nye styrkene seg.


Kp.2/I.R.6 står syd for Randsfjord stasjon og arbeider med forskansninger der.

På kvelden står disse avdelinger slik:
Kp.1 Glassheim
Kp.3 Bøndernes Hus
Kp.4 Mo gård, mitrjaløsetroppen er i Frelsesarmèens hus.
Stabs.kp. Jevnaker kirke og Jevnaker hotell, med B.b.k troppen på Folkets hus.

På vestsiden ligger en avdeling ved Toverud og en avdeling 10km nordover ved Tokerud. Det blir i løpet av kvelden sendt ut en blipatrulje til Maliseter, 5km syd for Toverud.

Etter en runde rundt om, fant norske speidere ut at ”Sørkedalskompaniet” som skulle forsvare Nordmarka, var i ferd med å bli omringet.

Ved Bjørgeseter på Harestua, var skarpskyttere fra de frivillige militærtrente fra Jevnaker på plass for å holde tyskerne unna.



altTirsdag 16.april
Stridsvognene kommer.
Det var 3. Panzerabteilung z.b.V 40, utrustet med PzKw I og PzKw II som var på vei. De norske styrkene var fullstendig uten våpen som kunne ha noen effekt mot stridsvogner, selv så små og lett pansrede som disse. Samtidig ble mange forferdet over det angrepet som nå kom over dem.
Kl. 09.30 åpnet den tyske bombekasterilden. Samtidig gikk to bergjegertropper med fire stridsvogner opp til Nedre Klekken og videre mot Haug kirke. Resten av bataljonen kom etter i åpen formasjon. Ca. 10.30 sto stridsvognene foran den norske stillingen ved Klekken turisthotell. De ble møtt med kraftig mitraljøseild, som tvang bergjegerne ned, men som ikke hadde noen effekt på stridsvognene. Kaptein Brinch måtte trekke de norske styrkene tilbake i ny stilling, men stridsvognene kom snart etter også til denne. Man forsøkte å møte det tyske angrepet med flere motstøt, men motstanden mot stridsvognene var nytteløs. Snart beskjøt de, de norske stillingene bakfra og fra flankene, mens tysk infanteri angrep i front. Det åpne terrenget som hadde vært nordmennenes fordel med sine mitraljøser dagen før, ble forvandlet til en lett arena for de tyske stridsvognene. Tyskerne brøt gjennom.

Meldingen fra 3.tropp:
Tyske tropper rykker frem ved Vesteren (veien fra Hønefoss). En del har trukket inn i skogen ved Vesteren og kommer nordover i skogen. Tyskerne ved Sætrang dro sydover, kan her på en vei komme opp mot Borger og videre.
Vi har 800 skudd pr.MG, 7 bokser med mitr.ammo. Hvor kan ammunisjon hentes?
Jevn fiendtlig ild hele formiddagen, sterkt tiltagende fra kl. 10.00. Nedslag av granater over hele kompaniområdet. Granatsilden synes konsentrert om vår mitraljøsestilling på øvre Berg.

kl.11.08. Brinch`s kompani trukket seg tilbake til Ferden.

kl. 11.12. Kompani Lehre rykker tilbake til linje Berg-Gjermundbo under stærk fiendtlig ild. Fjøset og låven på øvre Berg rammet av granater (vår mitraljøsestilling) i samme øyeblikk siste mann forlot fjøset.

Den norske bataljonen gikk i oppløsning og spredte grupper vasset i snøen nordover.
Kp.8 beslutter å rykke tilbake og tar veien over Randselven til Eggemoen. Vi kom over elven ved en tømmerlense og rykket videre over Eggemoen og frem til Nøkleby pensjonat ved 21 tiden. Der fikk vi vite at nordmennene hadde trukket seg tilbake fra Jevnaker, sier Løytnant Heyerdahl-Larsen i en rapport.

Major Abilgaard i rapport:
Jeg dro tilbake til Mo-sperringene for å kontrollere bakre linje. Da jeg kom dit, a. kl 13.30, var veien forhugget og stillingen besatt. Etterhånden kom spredte deler av Btaljon II tilbake og ble samlet ved Mo, men det viste seg utover ettermiddagen at forpostbataljonen var splittet og ikke lenger eksisterende som avdeling. Flere av soldatene kom tilbake og ga rystende skildringer av stridsvognangrepet. Våre folk skulle ha strømmet inn på hovedveien og deretter blitt meiet ned av panservognenes mitraljøser. Senere viste det seg at disse meldingene var overdrevne.

11 eller 12 norske soldater og et sted mellom 32 og 48 tyske soldater falt ved kampene i Haugsbygd.

Mo-sperringene.
Kaptein Baumann lot bataljonen besette stillingen slik:
Fremste linje:  To kompanier, kp.1 og kp.4, like bak forhugningene.
Reserve:          Et kompani i skogen ved Jevnaker hotell. B.b.k på samme sted.
Bataljonsko:     Ved riksveien bak forreste venstre kompani.
Hjelpeplass opprettet av saitetstroppen ved Jevnaker hotell.
Ammunisjonsplass ved Bjellum.
Randsfjordgruppen hadde sin komandosentral i skogen rett syd for glassverket.
Det var også en mitraljøseavdeling med 3 mitraljøselag disponert ved Nedre Vang som luftvern.

Kompani 4. var disponert slik:
1.Tropp i forreste linje ved riksveien. 2 mitraljøser nedgravd ved veikanten for beskytning av riksveien.
2.Tropp i forreste linje østenfor riksveien med 1 mitraljøse pluss 1 g.lag fra tropp 4, 200 meter øst for kompaniets venstre fløy for ildoppdra, flankering av forhugningene.
4.Tropp pluss 1 lag fordelt på diverse oppdrag, sikring og antitankpatrulje i skogen 400 meter foran stillingen.
3.Tropp i reserve vestenfor veien 200 meter bak forreste høyre kompani.
Kompanisjefens ko. ved riksveien i høyde med reserven.

altTyske stridsvogner og infanteri fortsatte nordover langs hovedveien til Jevnaker til de traff på et ny frontlinje.
Ved Moesmoen lå den norske bataljonen I/IR6, som var blitt avløst kvelden før, bak godt forberedte forsvarsverk. Det var hugget trær som var felt over veien, piggtråd var surret opp i stengsler rundt om. Da stridvognene kom klarte de ikke å forsere dette vell forberedte hinderet.
Kl. 15.30 kom tre stridsvogner uten følgeinfanteri. Ved stillingene lå en patrulje av finlandsfrivillige. De prøvde å ta opp kampen, bl.a. med en håndgranat medtatt fra Finland, men mislyktes. Stridsvognene klarte imidlertid ikke ta seg gjennom forhugningen.

Kl. 16.45 kom de igjen, denne gangen med to bergjegertropper og 4 stridsvogner. Med stridsvogner som skjøt med alle våpen, håndgranater og maskinpistoler ble brukt fra tysk side, mens de brøytet seg innover i sperringene. Den norske ildgivningen hindret bergjegerne som var kalt frem for å rydde vekk forhugningen. Nordmennene forsvarte stillingen med stor vilje. De tyske stridvognene hadde ved begge angrep greid å brøyte seg vei langt frem gjennom sperringene. De kom helt frem til 30-40 meter fra de norske stillingene, men måtte gi opp. I tre kvarter raste harde kamper før tyskerne måtte trekke seg tilbake for natten. Stillingen holdt. Stemningen var høy hos de norske troppene som hadde stoppet fienden. To ble såret, hvor en døde noe senere på norsk side.


Spredte styrker fra II/IR6 som hadde kjempet ved Klekken, kom seg tilbake til de norske linjene utover eftan og kvelden. Historiene om slaget ved Klekken fikk dårlig effekt på moralen i I/IR6 som lå i stilling ved Moesmoen. Mange av de som hadde flyktet fra Klekken var spredd rundt om og det tok tid før de alle dukket opp. Hovedkvarteret til de norske styrkene trodde derfor at tapene ved Klekken var store. I ettertid viste det seg at så å si hele bataljonen kom seg tilbake bak de norske linjene. Alle historiene og slaget på Klekken gjorde dype inntrykk på både menige og befal.

General Ruges hemmelige direktiv av 15.4 sammen med de meldingene som oberst Mork fikk om kampene ved Klekken, fikk obersten til å beordre retrett. Mork var redd for at stillingen i Mosmoen når som helst kunne bli gjennombrutt. Dette ville gi tyskerne muligheten til å falle nordmennene i ryggen på Lunnersiden.
Ordren kom midt under det andre angrepet på Mo-sperringen. Dette betød at et kompani alt var på retrettens vei under kampene på Mosmoen.
En del av befalet mente stillingen ikke ville holde, mens andre sto uforstående til retrettordren.
Ordren om tilbaketrekning kom og de norske styrkene tok seg nordover til Olimb og Bratvald.
Ved Vang bru ble det satt opp en mitraljøsestilling for å dekke retretten. Kl. 20.00 blir brua sprengt.
Da det viser seg at fienden ikke kommer etter, tar soldatene seg inn i hus og hviler for natten.

Tysk Film fra felttoget i Norge 1940 fra vårt distrikt. Viser forhugninger o.l. Link

Onsdag 17 april.
Gråvær og snø. Forsøkte å pilke for å skaffe noe mat. 20 abbor. En gikk til Mosjøen. Kom tilbake til hytta ved 5-tiden. Hadde vært på “Samhold” (feriehjemmet for Glassverket). Var mye folk på hyttene ved Mosjøen. Ryktene sa at tyske styrker hadde nådd Mosmoen på vei mot Jevnaker. En annen ville gå ned til bygda for å hente mat, fikk ikke lov. Bakte 3 brød.

altFør grålysningen blir folk beordret videre til Lunner, Grymyr og Brandbu.
En av de siste biler som kom fra Jevnaker denne natten, kom etter at brua var sprengt. Den kjørte utfor og ned i elven og en mann ble drept. Etterpatruljer som kom til Vangsbrua ble beskutt av egne styrker og 7 ble såret. De ble tatt for å være tyskere.

Løytnant Harlem hadde mistet kontakten med både Jevnaker og Lunnersiden tirsdagen. Hans stillinger i Nordmarka føltes utrygge og han var redd for at fienden kunne slå igjennom på begge flanker og at de da ble sittende fanget. Mennene hans var slitne, men hadde klart og sikre begge flanker fra Nordmarka. Harlem sendte ut Finn Jespersen til Jevnaker for å få nytt om stillingen. Jespersen kommer tilbake til Vestenden kl. 01.00 og forteller at Randsfjordgruppen er på rask tilbakemarsj. Harlem bestemmer da at de skal trekke seg tilbake til Olimb.

Mange kompanier var delt og halvveis i oppløsning. Kaptein Sletten var falt og løytnant Gran fikk samlet en del soldater fra II/I.R.6 som tok seg til Jevnaker hvor de var ca. kl.02.00. De tok inn på Nedre Berger gård om natten og i morgentimene dro de videre opp på Nøklebyseteren. Den 18.4 marsjerte de videre oppover vestsiden av Randsfjorden.

5/I.R.6 tok seg til Ringkollen den 16.4 De ble beskutt i retretten og mennene var slitne etter ferden i tung snø. De satte etter hvert kursen mot Mo og Jevnaker. På morgenen den 17.4 får de melding fra en utsendt skiløper at Jevnaker er besatt av tyskere. Mennene fikk etter hvert beskjed om å spre seg og ta seg tilbake til norske styrker i mindre puljer.

Kp.9/I.R.6 delte seg og noen ble med til Ringkollen, mens andre tok seg til Berger gård i Jevnaker. Disiplinen brøt sammen, men kaptein Brinch klarte å få dem under kontroll igjen. De fortsatte seiner oppover vestsiden av Randsfjorden.

Det var flere kompanier som hadde fått problemer og soldater tok seg frem til norske styrker på mange vis. Flere ruter ble brukt, så det vrimlet nok av soldater rundt om i skogene og på veiene i Jevnaker. Flere ble ikke samlet før mange dager og mange mil seinere.

Det ble også beordret retrett på Lunnersiden. Det ble sprengt bruer og mennene tok seg nordover til Brandbu.

Tilbake sto sperringene ved Moesmoen som tyskerne nå angrep uten at de møtte noe motstand. Sperringene ble ryddet og tyskerne marsjerte inn i Jevnaker. Tyskerne kom med sporadisk skyting i sin fremrykking inn i Jevnaker for å sjekke ut om det fantes noen norske soldater her. En modig mann gikk dem i møte og fortalte at det ikke fantes soldater igjen på Jevnaker. Skytingen ble da innstilt.



Fredag 19 april
Snødde i natt. Johan og gutta gikk til Fagervannet for å pilke. Kom hjem med 12 pene røyer, og en ørret på ca 2 merker. Lite poteter igjen. Mange tyske fly over Øyangen på vei nordover.


Lørdag 20 april 1940

Banket på døra ved 2 tiden i natt – utenfor sto det 12 norske soldater – var våte, slitne og sultne. Fortalte at de hadde vært i kamper med tyske soldater ved Smeden. Hadde fått beskjed om å evakuere. Hadde gått opp gamlebakka til Ringkollstua, der de hadde stjålet litt mat og noen par ski for å komme seg videre. Hadde med seg et maskingevær på en skikjelke. Fyrte opp i peisen. Kokte suppe på noe av det vi hadde igjen av av mat. En av soldaten fikk beskjed om å stå vakt utenfor. Hytta var full av folk ca 25 personer, hvorav 10 lå i annekset. Ble en kort og urolig natt – sov dårlig.


Søndag 21 april

Soldaten sov nesten hele dagen. Delte det vi hadde igjen av mat. Skulle gå videre mot Lunner. Måtte ned til bygda for å skaffe mat. Har litt poteter igjen hjemme. Tre av oss bestemte seg for å gå til bygda for å hente mat. Sol i dag.
To av gutta kom alene oppat fra bygda – en ble igjen hjemme, hadde fått beskjed om å møte på arbeid. Var stille i bygda. Alle husa i Haug og Åsbygda var brent ned, et av de få husa som fortsatt sto, var huset til mora mi – Blåstua i Håkonstugata. Hun hadde hørt at mange hadde blitt drept, både norske og tyske. På Jevnaker var det tyske soldater over alt.
Hadde med noe mat, poteter, 1/2 spekeskinke, noe glass med kjøttkaker og et par bokser hermetikk og en flaske brennevin. Fra mor mi fikk de med et par brød og et glass syltetøy. Alle butikkene i bygda var tomme for mat. Hadde snakka med Hansen i Koprativen om hva som hadde skjedd.

Onsdag 24 april
Gråvær og snø. Pilka og fikk 30 abbor. Stekte alle. Hørte motordur fra Jonsetangen. Trodde kanskje at det var tyske soldater som kom.

Torsdag 25 april
Bestemte oss for å reise ned igjen. Gjemte resten av maten samt begge børsene (jaktrifla og hagla). Vaske hytta og bar inn ved.





Kilder
Årbok for Hadeland 1974
Årbok for Hadeland 2005
Hyttebok på Øyangen. Oyangenvel.no
9. april kommer jeg aldri til å glemme. Finn Jespersen. Cappelen 1983
Ringerike heftet 1990
http://www.historie.aadal.com/
Wikipedia
Ringerikes Blad 6.april 1990
Ringerikes Blad 13.05.2000
Hadeland 30.mars 1990 -Vedlegg
Eksamens stil av Edith Syversen (f.Bekken) Sandvikskolen
Krigen i Norge 1940 ”Operasjoner på Ringerike og Hadeland” av Niels Hertzberg. Gyldendal 1960
Erindringer om 1940-1945. Sigurd L. Dahl

Bilder
Tegning av mitrialjøsestilling i Moesmoen - Digitalarkivet - Trykket i boken "Kampene i Norge bind 1"
Kjent bilde fra Karl Johan i Oslo "Tyskerne kommer" - Nrk
Stillinger i Moesmoen - Digitalarkivet
Kart over stillinger i Haugsbygd/Jevnaker - Krigen i Norge 1940 - Gyldendal
Norsk mitrialjøse - Krigen i Norge 1940 - Gyldendal
Tysk stridsvogn - Eric Borchert 
Tysk infanteri - Eric Borchert
Sikteanretning fra tysk stridsvogn, stjålet i Haugsbygd 1940 - Privat eie


Sist oppdatert torsdag 17. oktober 2013 14:02